Slik trykker vi
En T-skjorte av bomull, en kopp av keramikk og et fleecepledd krever hver sin måte å trykke på. Blekket må binde seg til det som ligger under, og det skjer på ulike måter i bomull, keramikk og polyester. Her kan du lese hvilken teknikk vi bruker for hvert produkt, hva som skjer under trykkingen, og hva det betyr for designet ditt, bildet ditt og hvor lenge gaven varer.
Oppdatert
Tre materialer, tre teknikker
Bomull er en plantefiber som tar opp fuktighet. Vannbasert blekk trekker inn i den, og med varme herder et bindemiddel som forankrer pigmentet i fiberen. Polyester er et kunststoff som ikke tar opp vann, men ved høy temperatur åpner fibrene seg og tar opp fargestoff som kommer inn som gass. Keramikk tar ikke opp noe som helst, for glasuren er glass. Derfor får en kopp et tynt lag polymer, som det samme fargestoffet kan trekke inn i, akkurat som i polyester.
Det finnes altså ingen teknikk som fungerer like godt på alt. Sublimering på bomull vaskes ut etter noen få vasker, og tekstilblekk fester seg ikke til glatt keramikk. For hvert produkt velger vi teknikken som passer til materialet.
| Teknikk | Produkter | Materiale | Hvor blekket sitter | Farge | Vedlikehold |
|---|---|---|---|---|---|
| Direkte tekstiltrykk (DTG) | T-skjorter, collegegensere, hettegensere, bodyer | Bomull eller stoff med mye bomull | I fibrene, festet med varme | Alle farger, hvitt via et underlag | Vrangen ut, kaldvask |
| Sublimering | Kopper | Keramikk med polymerbelegg | I belegget | Alle farger unntatt hvitt: hvitt er selve koppen | Tåler oppvaskmaskin, magisk kopp vaskes for hånd |
| Sublimering fra kant til kant | Pledd, dørmatter | Polyester | I selve fiberen | Svært klare farger, hvitt er selve stoffet | Etter vaskeanvisningen, fargen smitter ikke |
Direkte tekstiltrykk (DTG)
DTG står for direct to garment: en tekstilskriver fungerer som en blekkskriver, men sprøyter blekket rett inn i stoffet i stedet for på papir. Det brukes ingen folie, transfer eller plastlag.
- Vannbasert fargeblekk i cyan, magenta, gul og svart
- Hvitt underlag, bare på farget stoff
- Forbehandling, som holder blekket i overflaten
- Bomullsfibre sett i tverrsnitt
Slik foregår det
- Forbehandling. På en farget T-skjorte kommer det først en tynn væske der trykket skal sitte. Da blir det hvite blekket liggende i overflaten i stedet for å synke ned mellom fibrene. En hvit T-skjorte trenger ikke dette.
- Det hvite underlaget. Vannbasert blekk er gjennomsiktig, akkurat som vannfarge. På mørkt stoff ville designet ditt se matt ut, så skriveren trykker først hvitt under alt som skal være lyst eller farget. På en hvit T-skjorte er stoffet selv det hvite.
- Farge. Skrivehodet sprøyter cyan, magenta, gul og svart inn i fibrene i tusenvis av bitte små dråper. Det gjør bilder, fargeoverganger og fine linjer mulig, også når designet ditt har flere titalls farger.
- Festing. En varmepresse varmer trykket opp til rundt 160 grader. Bindemiddelet i blekket herder og forankrer pigmentet i fiberen. Først da tåler trykket vask.
Hvor lenge det varer
Fordi blekket sitter i bomullen og ikke oppå, kan det ikke sprekke eller løsne slik et påstrøket transfermerke kan. Det slites i takt med stoffet: etter veldig mange vasker blir det en tanke mykere i fargen, som en olabukse som er vasket mange ganger. Vask T-skjorten med vrangen ut og kaldt, ikke bruk tørketrommel på høy varme, og ikke stryk på trykket. Blekket vårt har merkene OEKO-TEX og GOTS: testet for skadelige stoffer.
Hva dette betyr for et design
Det hvite underlaget er grunnen til at designerne våre ikke bruker halvgjennomsiktige flater på mørke T-skjorter: det som er halvgjennomsiktig, får mindre blekk, og da skinner det hvite gjennom. Linjer er minst halvannen millimeter tykke, slik at de holder seg skarpe også i stoffet. Et bilde trykkes mest naturtro på en hvit eller lys T-skjorte; på en svart T-skjorte kommer mørke deler av bildet nesten ikke fram, for der er stoffet selv det svarte.
Sublimering
Å sublimere betyr at et fast stoff blir til gass med en gang, uten å bli flytende først. Med denne teknikken skjer det med blekket: det fordamper fra papiret og trekker som gass inn i belegget på koppen.
- Transferpapir med designet ditt speilvendt
- Blekk som blir til gass av varmen
- Polymerbelegg, der blekket blir stengt inne
- Keramikk
Slik foregår det
- Trykk på papir. Designet ditt trykkes speilvendt med sublimeringsblekk på transferpapir.
- Rundt koppen. Papiret strammes godt rundt koppen, med blekket mot overflaten.
- Oppvarming. I en koppepresse varmes koppen opp til 180 til 200 grader i noen minutter. Blekket blir til gass, belegget åpner seg og tar opp gassen.
- Avkjøling. Belegget lukker seg igjen, og blekket sitter fast i det. Papiret tas av, og igjen står en glatt overflate med designet ditt inni.
Hvor lenge det varer
Designet ditt ligger ikke på koppen, men sitter i selve topplaget. Stryk fingeren over: du kjenner ingen kant, bare glatt keramikk. Det er ingenting som kan flasse av eller løsne, og koppen tåler oppvaskmaskin. Fargene holder seg klare. En magisk kopp har et ekstra varmefølsomt lag over trykket; den vasker du for hånd.
Hva dette betyr for et design
Sublimeringsblekk er gjennomsiktig, og det finnes ikke hvitt sublimeringsblekk. Alt som er hvitt i designet ditt, er selve den hvite koppen. Fordi blekket trekker inn som gass, glir fargene mykt over i hverandre, og derfor blir bilder med myke overganger så fine på en kopp.
Sublimering fra kant til kant
Samme teknikk som på en kopp, men på polyester og over hele overflaten. Her farger blekket selve fiberen innenfra: det ligger ingenting oppå, så et pledd forblir like mykt som før trykkingen.
- Transferpapir med designet ditt speilvendt
- Blekk som blir til gass av varmen
- Polyesterfibre i luven, farget innenfra
- Vevnaden som luven sitter fast i
Slik foregår det
- Trykk på papir. Hele flaten trykkes speilvendt på en rull transferpapir, helt ut over kanten.
- Pressing. Papir og stoff går sammen gjennom en stor varmepresse på rundt 200 grader. Porene i polyesteren åpner seg, og blekket trekker som gass inn i fibrene.
- Avkjøling. Fibrene lukker seg, og fargen sitter fast i dem.
- Ferdigstilling. Deretter sys pleddet ferdig i riktig størrelse. Et par centimeter langs kanten forsvinner da i sømmen.
Hvor lenge det varer
Fordi fargen sitter i fiberen, kan den ikke vaskes ut eller flasse av. Fargene holder seg klare, også etter mange vasker. Følg vaskeanvisningen for produktet; den gjelder stoffet, ikke trykket.
Hva dette betyr for et design
Heller ikke her finnes det hvitt blekk: hvitt i designet ditt er det hvite stoffet. Ikke plasser noe viktig helt inntil kanten, for den delen kan havne i sømmen. Og store ensfargede mørke flater krever mye blekk på ett sted, noe som gjør luven en tanke stivere. En lysere bakgrunn er derfor ofte det beste valget på et pledd.
Hvorfor ikke silketrykk, DTF eller transfer?
Det finnes flere måter å trykke på, og hver har sin egen styrke. De fleste er laget for store antall av samme design, eller for en annen type motiv enn et bilde med et navn. For ett personlig eksemplar passer de dårligere.
| Teknikk | Slik fungerer den | Sterk på | Hvorfor ikke for en personlig gave |
|---|---|---|---|
| Silketrykk | Blekket presses gjennom en fin duk ned på stoffet, med en egen duk for hver farge. | Tykke, sterke og svært slitesterke fargeflater, rimelig ved store opplag. | Hver farge krever sin egen ramme og egen oppsettingstid, så det lønner seg først fra flere titalls eksemplarer av samme design. Bilder og myke overganger blir dårlige. |
| DTF (direct to film) | Designet trykkes på en film, får et limpulver og presses på stoffet med varme. | Fungerer på nesten alle stoffer, også polyester og nylon, med sterke farger. | Trykket ligger som et tynt lag oppå stoffet i stedet for i det. På store flater kjenner du det, og der puster stoffet dårligere. |
| Flex og flock | Bokstaver og former skjæres ut av et ark farget folie eller velur og strykes på. | Navn og numre i én farge, som på sportsdrakter. | Ingen bilder og ingen overganger; hver farge er et eget lag, og etter lang tid kan kantene løsne. |
| Brodering | Designet sys inn i stoffet med tråd. | En logo eller et monogram med relieff, nesten umulig å slite ut. | Ingen bilder eller fine detaljer, og hvert design må først tegnes opp sting for sting. |
| Innbrent dekal | Et design på transferpapir legges på en kopp og brennes inn i glasuren i en ovn. | Kopper i store serier, med et trykk som er like hardt som glasuren. | Brenningen tar timer og lønner seg bare ved store antall av samme design. |
| UV-trykk | Blekket sprøytes på overflaten og herdes straks med UV-lys. | Nesten alle harde materialer, fra tre til mobildeksler. | Blekket ligger på overflaten i stedet for i den, og er derfor mer utsatt for riper og oppvaskmaskinen. |
Fra skjerm til trykk
Oppløsning: nok piksler til formatet
- For få piksler til formatet: en rund kant blir en trapp av små ruter.
- Nok piksler: den samme kanten trykkes jevnt.
En skriver regner ikke i piksler, men i punkter per tomme (dpi), i trykkets faktiske størrelse. For noe du ser på tett inntil, som en kopp eller en T-skjorte, er 300 dpi normen. Et pledd ser du på lengre avstand, og der holder 150 dpi. I piksler blir det omtrent slik:
- trykkflaten på en kopp, 19 ganger 8,5 cm: 2250 ganger 1000 piksler
- en hel T-skjortefront, 30 ganger 40 cm: 3550 ganger 4700 piksler
- et pledd på 150 ganger 200 cm: nesten 9000 ganger 12 000 piksler
Et nyere mobilbilde på 12 megapiksler er 4000 ganger 3000 piksler: mer enn nok til en kopp og til en T-skjorte. På et stort pledd blir et bilde forstørret, og fordi du ser på et pledd på avstand, merkes det ikke. Har du det samme bildet som original, velg den: WhatsApp og sosiale medier gjør bilder mindre når de sendes.
Farge: lys mot blekk
- En skjerm blander lys: rødt, grønt og blått gir til sammen hvitt (RGB).
- En skriver blander blekk: cyan, magenta og gult gir til sammen nesten svart, derfor kommer det ekte svart blekk i tillegg (CMYK).
Skjermen din lager farge ved å sende ut lys, en skriver med blekk som tar bort en del av lyset. De to kan ikke lage nøyaktig de samme fargene. Før trykkingen regnes fargene i designet ditt om med en fargeprofil til det skriveren og materialet klarer. Veldig sterke skjermfarger, som neongrønn, elektrisk blå eller neonrosa, finnes ikke i blekk og blir litt roligere.
Materialet teller også. Bomull tar opp blekk og gjengir farger mykere og mattere, mens en belagt kopp holder dem blanke og mettede. Og ikke alle skjermer viser det samme: en telefon på full lysstyrke får et bilde til å se sterkere ut enn det er.
Trykkordliste
- CMYK
- Cyan, magenta, gul og svart: de fire blekkfargene som en skriver blander alle andre farger av. K står for key, den svarte trykkplaten.
- Dpi
- Dots per inch, antall bildepunkter per 2,54 cm i trykkets faktiske størrelse. 300 dpi er normen for det du ser på tett inntil.
- DTG
- Direct to garment, eller direkte tekstiltrykk: en skriver sprøyter blekk rett inn i stoffet.
- Fargeprofil
- En tabell som beskriver hvilke farger en skriver kan lage på et bestemt materiale, og som fargene i designet ditt regnes om etter.
- Forbehandling
- En væske som legges på farget stoff før DTG, slik at det hvite underlaget blir liggende i overflaten.
- Pigmentblekk
- Blekk med faste, bitte små fargepartikler som festes til fiberen med et bindemiddel. Brukes ved DTG.
- Polymerbelegg
- Et tynt lag kunststoff på en kopp eller et annet hardt materiale, som sublimeringsblekk kan trekke inn i.
- RGB
- Rødt, grønt og blått: de tre lysfargene som en skjerm bygger opp ethvert bilde med.
- Sublimering
- At et fast stoff går direkte over til gass uten å bli flytende først. Sublimeringsblekk gjør dette ved varme og trekker slik inn i polyester eller et belegg.
- Transferpapir
- Papir som designet trykkes speilvendt på, for så å overføres med varme til en kopp eller et stoff.
- Trykkflate
- Den delen av et produkt som kan trykkes på, for eksempel 30 ganger 40 cm på forsiden av en T-skjorte.
- Underlag
- Et lag hvitt blekk som ved tekstiltrykk legges under designet, slik at fargene holder seg klare på mørkt stoff.
- Utfall
- En stripe av designet som fortsetter litt utenfor kanten av det ferdige produktet, slik at det ikke blir en hvit kant etter kutting eller søm.
Spørsmål om trykket
Blekner trykket på T-skjorten min i vask?
Knapt nok. Ved direkte tekstiltrykk sitter blekket i bomullsfibrene og er festet med varme. Vask T-skjorten med vrangen ut og kaldt, og ikke stryk på trykket. Etter veldig mange vasker blir trykket en tanke mykere i fargen, akkurat som bomullen selv, men det sprekker eller flasser ikke.
Tåler koppen med trykk oppvaskmaskin?
Ja. Ved sublimering sitter designet i belegget på koppen og ikke oppå, så det er ingenting som kan flasse av. Fargene holder seg klare. Bare en magisk kopp, som først viser designet når den blir varm, vasker du for hånd: det skyldes det varmefølsomme laget, ikke trykket.
Hva er forskjellen på DTG og sublimering?
Ved DTG sprøyter en tekstilskriver blekk rett inn i bomull, og deretter fester varme blekket. Ved sublimering trykkes designet først på papir og overføres så med varme som gass til polyester eller til belegget på en kopp. DTG er for bomull, sublimering for polyester og belagte materialer.
Hva er forskjellen på DTG og DTF?
Ved DTG går blekket rett inn i bomullsfibrene. Ved DTF trykkes designet først på en film og presses på stoffet med et limlag, slik at trykket ligger som et tynt lag oppå stoffet. DTF fungerer på nesten alle stoffer; DTG kjennes mykere og puster bedre, og derfor bruker vi det til bomull.
Hvorfor bruker dere ikke sublimering på T-skjorter av bomull?
Sublimeringsblekk fester seg bare til polyester. På bomull har det ingenting å binde seg til og vaskes ut etter noen få vasker. Sublimering har heller ikke hvitt blekk, så på en farget T-skjorte ville designet ditt forsvinne.
Kjenner man trykket på en T-skjorte?
På en hvit T-skjorte nesten ikke, for der går bare fargeblekk inn i stoffet. På en farget T-skjorte ligger det et hvitt underlag under designet, som du kjenner som et mykt lag på store flater. Det sitter ingen folie eller plasttransfer på.
Hvor stort må bildet mitt være?
Et nyere mobilbilde på 12 megapiksler er mer enn nok til en kopp og til en hel T-skjortefront. På et pledd blir det forstørret, men et pledd ser man på avstand, så det merkes ikke.
Hvorfor er fargene annerledes enn på skjermen min?
En skjerm lager farge med lys, en skriver med blekk. Veldig sterke skjermfarger, som neongrønn eller elektrisk blå, finnes ikke i blekk og blir litt roligere. Også lysstyrken på skjermen og materialet spiller inn: bomull gjengir farger mykere enn en blank kopp.